onsdag 8. august 2012

Syskjenbarntreff Villanger-slekta 2012 Sooke Canada.


Dette er bilete teke i mørkna av huset vi og 10 andre av oss 23 treffdeltakarane bur i kan vera ein passande intro til denne oppsumerinag av Villanger-syskjenborna sitt treff 2012.

Vi kom hit til Sooke på Vancouver Island fredag kveld og har dermed hatt 4 heile dagar her. Laurdag kveld vart det offisielle hovudarrangementet avhalde som tradisjonen tru vart avslutta med å slå to nye til møy og riddar av denne "ordenen". Det betyr å bli utpeika til tilskipar av neste treff. I år vart dette meg og Astrid så neste treff skal altså haldast i Luster i august 2015.

Utover dette arrangementet har dagane her gått med til felles utflukter og meir eller mindre offisielle sosiale lag både på dag og kveldstid. Mange, for ikke å sei dei fleste måltida skjer i samla lag også.

Sook ligg ein times tid reise frå Wictoria. Denne byen har fått navnet sitt frå Dronning  Victoria av Storbritania som regjerte der mykje av 1800 talet. Det er hovudstaden i British Colombia (BC) sjølv om nabobyen Vancouver er mykje større og har gjeve navn til øya hovudstaden ligg på.


BC kom til som ein koloni under Storbritania og ikke minst her på Wancouver Island er dei stolte av det. Det seiest at i Wictoria finn ein dei mest britiske folka i heile verda. Denne dobbeltdekkaren er eit tydeleg signal om det.

Dette skal ikkje vera eit historieskrift om BC, men ein ting ein ikkje kan unngå å observere og som eg vel har antyda før også er dei utruleg høge trea. Å bevisa dette med vanlege amatørbileter er ikkje lett, men dette er altså tretoppane fotografert frå midt i vegen i ein heilt vanleg og ikkje spesiellt gammal skog.


For ein noko over middels flyinteressert vart dette spanande fotoobjekt. I sjøflyhavna i Wictoria landa og letta det sjøfly så ofte det var mogeleg. Flyselskapet som eig desse flya er verdens største berre-sjøfly-selskap.


Her ligg eit tomotors klar for mottak av passasjerar. Dette går i vanleg rutefart, noko mange av dei andre også gjer. Eg såg i ruteheftet deira at til Vancouver går det to rutefly i timen heile dagen. Wancouver har verdens største sjøflyhavn i følje dei sjølve.


 I går var me på Royal BC Museum men fyrst vart det tid til ein tur rundt om i byen. Her ser de eine figuren i ein totempel. Desse er det svært mange av i heile området her. Dette var indianarområde før det vart "invadert" av nybyggjarar og gullgravarar frå USA og Europa. I den seinare tida har myndigheiter og befolkning forsøkt å ta tak i den urett som er gjort overfor indianarane, eller First Nation som dei kallas dei no.
Her er eit bilete av nasjonalforsamlinsbygninga (trur eg). Eit staseleg bygg som vitnar om storheitstid.

Museet hadde enorme dimensjonar og viste landets utvikling frå "skapelsen" og fram til i dag. Her eit bilete av ein livaktig utstillt fortidsskapning.

Søndag var me i The Butchart Gardens. Her kan de nyte noko av blomsterprakta der knipsa av ein amatør på området. Fint var det i alle fall














 Denne optimistiske fiskaren i bronse som sat ved inngangen til blomsterhavet får vera som eit takk for oss for denne gang. I morgon grytidleg startar heimreisa og då skal me vere på reise til torsdag kveld heime i Luster så dette er det siste å lesa frå oss. 

Takk til alle som er innom og kikkar på det me legg ut om våre turaktivitetar. Gjennomsnittleg ca 60-70 les dagleg.

Neste turblogg-avsnitt kjem 10. mars 2013 frå Gran Canaria.










søndag 5. august 2012

Villangerslekta si dannelsesreise gjennom ein snipp av British Columbia 2012.


I 19 tida tysdag 24. juli 2012 samlast 17 personar på flyplassen i Seattle i USA. 13 var nyss kommen frå Norge med fly, 2 var kommen for få dagar sidan medan 2 er fastbuande i Canada. 
Det var oppstarten til ei fellesreise gjennom deler av British Columbia (BC)

Empire Landmark Hotel

Fyrste felles etappe var ein 4 timars biltur frå flyplassen, nordover til grensa mellom USA og Canada og vidare til fyrste destinasjon: Empire Landmark Hotel i Vancouver. Her overnatta me tre netter. Dagane her vart nytta til sightseeing gjennom byen og besøk i samla tropp til ymse opplevingsverdige mål. Det var også rikeleg tid til å rusle gatelangs og oppleve byliv og atmosfære på kroppen. 
Den som har følgd med på denne bloggen har sikkert fått med seg at eg fall for denne byen. Dette er den byen eg har trevest best i av alle byar eg har vore i.

Badeanlegget med varme kjelder ved hotellet vårt I Harrison Hot Spring.

Andre reisedag skulle enda i Harrison Hot Spring, men fyrste stopp på reisa var Fort Langley. Dette fortet er viktig på mange måtar for BC og Canada si utvikling. Fort Langley blir kalla fødestaden til British Colombia.
Turen gjekk vidare oppetter Fracer River som snoar seg gjennom mest heile BC. Neste stopp var ein liten stad langs elvebredden som heiter Yale. Denne staden var blandt anna ein av pilarane for gullfeberen som skaka BC på 18 hundre talet.
Turen enda altså i Harrison Hot Spring. Dette er ein stor utfartstad. Det ligg i enden av eit vatn med badestrender og parkar for soling, men det er nok dei varme kjeldene som er viktigaste grunnlaget for utviklinga av staden. Her hadde me to overnattingar.


Peisestova i hytta vår på Douglas Ranch

Tredje reisedag gjekk til Douglas Lake Ranch. Dette er den største ranchen i Canada som er i ordinæe drift.  Den er mest like stor som Luster Kommune i utstrekning, større enn Vestfold Fylke.
Her hadde me ein overnatting og køyrde gjennom heile ranch-eigedommen på reisedagen, med innlagt stopp i "gardstunet" som nærast var ei lita bygd.


Ei av mange hytter ved Outback Resort. Her budde me i andre etasje.

Fjerde reisedag gjekk til Outback Resort rett utanfor byen Vernon.
Dette er eit anlegg med særs fine hytter. Dei fleste er i privat eige men ein del leiger dei ut i periodar når dei ikkje brukar dei sjølv.
Her hadde me tre overnattingar der den fyrste heile dagen vart nytta til ein guida tur til tre vingardar. Her vart det både vinsmaking og informasjon om vinproduksjon.


Tor nøye lyttande til kva vineksperten har å sei.

I det Villanger-slekta stod der i ein vinkjellar med tønner og flasker rundt om oss på alle kantar kom det føre meg eit dikt som Jakob Sande har skrive. 

Slå portane op i Santos
Sjå opp for ein song frå nord.
For her kjem Villanger av Bergen
med tyste menn ombord.

Dra tappen av eldste tunna
Set djupaste glasa fram
for no har me segla i solsteik
frå dokken i Rotterdam.



Alice framfor OL-ringane i Whistler

Femte dagen gjekk turen gjennom fjellområder ikke ulik heimlege trakter. Viktigaste forskjelen var at her stod barskogen tett i 1200 meters høgde.
Målet for turen var OL-byen Whistler. Her foregjekk mykje av skiøvingane under Wancouver-OL i 2010.
Her vart det kun ei overnatting.

Alle turdeltakarane samla i hagen hos vertskapet.
Reiseleiar og syskjenbarn Sissel liggande i forgrunnen.

Den sjette og siste dagen gjekk turen frå Whistler og til Sooke på Wancouver Island. Det er heimstaden til Sissel og Harry som er vertskap på denne turen. Her vart me også foreint med dei 6 siste som skal vere med dei siste dagane av opphaldet her i Canada.
No er det syskjenbarntreff for alle pengane og berre små utflukter her i nærområdet.

Hovudarrangementet, syskjenbarnfesten vart avhalden i kveld i hagen til vertskapet. Der vart det bestemt at treffet om tre år, fyrst i august 2015 skal arrangerast i Luster  og eg og Astrid er utpeika til arrangementskommite.

lørdag 4. august 2012

Rundturens siste etappe

 I dag har turen gått frå turistbyen Whistler og gjennom siste rest av fjellrekka langs kysten. Fjella i bakgrunnen er ca 3000 meter høge.
 Vel nede i Vancouver fekk me eit siste blikk av hotellet der me hadde turens tre fyrste overnattingar.  Men turens mål i dag var Sooke på Vancouver Island. Dit var det ein og ein halv times ferjetur.
 I ferjekøen kom eg over dette gliset til salgs, ein Cadilack 1992 mod. gått 60 000 km til kr 28 800.-
 No er me komne i hus i Sooke. Her ser de heile gjengen som har vore med på rundturen. 17 slektningar og ektefeller har farta rundt i tre 7 setars bilar i 10 dagar.
No har Alice funne boblebadet og løyst godt opp i musklar og ledd før  sengetid.
I morgon kjem det ein oppsummering frå rundreisa. 
No er dei 6 siste slektstreff-deltakarane også komme så i kveld er me 23 samla og treffet er komme i gang. 

fredag 3. august 2012

Over fjellet til Whistler

Før de får høyre nokre ord om turen vår i dag vil eg vise dykk nokon bilbileter. Som de ser over er det eit eldorodo for veterabil-enusiastar her borte. Det kan umuleg vera mangel på restaureringsobjekt eller reservedeler her. Her ser de utstillinga i forbindelse med ei landevegskro me stansa ved i dag. Særleg ute på landet er det utruleg mykje bilvrak å sjå rundt mange bustadar. Det ser ut for at dei berre køyrer gamlebilen til sides når ny bil blir innkjøpt.


Eit bilete av ein langtransportbil må det også bli plass til. Dette er eit typisk eksempel på slike. Alle bilane er snutebilar og som de ser det er god plass til køya bak setet.

 I unnabakkane er det ofte laga "runaway lane" Desse er skilta i god tid på førehand, gjerne 1000 og 500 meter før og skal nyttast dersom særleg lastebilar misser bremsane. Desse avkøyrslene er laga slik at du køyrer rett fram i ein sving og rett inn i ein bratt motbakke.


 Så til turen vår i dag. Det meste av den gjekk over ein fjellovergang men fyrste timane gjekk opp ein brei dal med enorme sandavleiringar som vatn seinare har greve seg svære v-dalar gjennom. Her ser de kolonnen på våre 3 bilar i fint driv mot fjellet.


 Rett før oppstigninga vart det bisonburger til lunch i huset på prærien. 
Under ser det Barnard's express som var innom med prærievogna si. Det såg ut for å vere lite med både passasjerar og post i dag, men det er vel ikkje så mange nybyggarar på reisefot heller for tida.



 Snart var kollonnen klar for avgang og no skulle det bli både bratt og svingete. Vi var oppe i ca 1200 meters høgde før det byrja å gå ned att.


 Men vegetasjonen tilseier ikkje slike høgder. Dette biletet er teke omtrent på det høgste punktet og som de ser, barskogen trivst godt. Fjella her er stort sett skogkledde opp til 17- 1800 meter. Fjella i bakgrunnen er ca 3000 meter på det høgste.
 
 Her er eit bilete frå der det meste av nedstigninga var gjort. Her er me ca 200 meter over havet og dalen har vida seg monaleg ut att, men stadig ser me snøkledd fjell i bakgrunnen.


 Så er me komne fram til Whistler og har teke ein tur på byen. 
Ol i 2010l har sett betydeleg preg på byen som arrangerte mykje av utandørs-øvelsane. 
 Her var også gull sølv og brinsevinnarane sine navn utstillt i ol-parken der truleg premieutdelingane vart avhaldne. No var det overføring av årets ol på storskjerm her.



Også eit eksempel på fantasirike tremøblar må det bli plass til. Også desse var frå ol-området.
No er det seine kvelden og me er komne til hotellrommet at. I morgon tidleg går turen til Vancouver Island og Sooke der mitt syskjenbarn Sissel bur og der me skal avhalde det offisielle syskjenbarntreffet 2012. I morgon treff me også resten av deltakarane. Då blir me 23 nordmenn samla her inklusiv dei to utvandrarane.