Av alle dei 365 dagane i året trur eg dette er den finaste. Den dagen eg for fyrste gang ser dei gule bekjedne blomane stikk fram gjennom blaudt lauv i ei veggrøft. Det er mogeleg eg er noko "romantisk" eller lett å påvirke, men det er lett å leve med. For meg er desse bevisa på at "atter som eit under, nytt liv av daude gror" noko av det vakraste eg kan oppleva.
Heilt enig........me må vera i slekt :-)
SvarSlett